CHRISC-Stavanger i Tanzania 2010

Rapport #1 frå Safari

2010-06-30T08:48:00.004+02:00

Tommy og Marianne er nå tilbake fra safari. I første omgang blir det med ett bilde, som vel kan sies å være tidenes blinkskudd.

Tommy har funnet en giraff, og har stilt seg stolt opp for å bli avbildet sammen med den. Håper dere er i stand til å finne giraffen i bakgrunnen. Det er i alle fall ikke problemer å se Tommy.

Bildetekst: Tommy poserer sammen med giraffen han møtte ved Lake Manyara.

Blogg onsdag 30. juni 2010

2010-06-30T07:43:00.004+02:00

Hei kjære lesar!

Frithjof her igjen. I går kveld nådde livet mitt nye høgder.

Eg sat i Arusha og naut ein STONEY for fyrste gong. Ei ubeskriveleg kjensle. Om du nokon gong er i Tanzania, så prøv for all del å få tak i ein STONEY.

Det bør kanskje presiserast: STONEY er ei rusfri ingefærbasert drikk som gir ei kulinarisk oppleving med uante djubder.

Forklaring til bileta: 1. eg drikk ein STONEY på høgkant.
2. den smakte!!

Blogg måndag 28. juni 2010

2010-06-28T15:59:00.005+02:00

Blogg mandag 28. juni 2010

Hei kjære lesar! Frithjof her igjen.

Etter eit halvvegs vellukka forsøk på å snorka dei andre ut av huset i natt, drog Tommy og Marianne i dag tidleg på safari. Det tragiske resultatet er at eg er forlatt i saman med to jenter. Eg kjenner på trongen til å laga ein film med tittel ”Help! I just got abandoned with two girls in Arusha, Tanzania”.

Me tilbrakte store delar av dagen i dag på Arusha Lutheran Medical Center for å få ut legeattestar på at eg og Charlotte faktisk har hatt matforgiftning, og dei fekk me til slutt. Me gler oss til å henga dei opp på veggen heime! Anneli har gjort ein fantastisk jobb med å ta seg av oss sjukingar.

Elles vil eg nytta høvet til å sjå litt bakover i tid. Sist veke var me om kjend i Moshi, på East African Cup. Somme av oss fekk bidrege i kjøkkentenesta, det var svært kjekt. Spesielt Vidar frå CHRISC Bergen vart varm i trøya der, til slutt vart han kalla ”bongo” (innfødd) av den lokale bakaren som hadde teke turen heilt frå Dar es Salaam for å driva kjøkkenet. Me andre måtte nøya oss med ”muzungu” (kviting). Vidar påstod óg å ha fått tilbod om å flytta til Dar es Salaam for å arbeida i bakeriet til bakaren.

Bileta i denne bloggen syner høneslakting, representert ved Frithjof i kvit t-skjorte (Khan’s bilverkstad og grillrestaurant) og Vidar i den blå EAC-trøya. Den tragiske historien bak knainga av mandasi-deig er at kjøkkengjengen hadde brukt fem timar på å lage deig, ”heva han”, baka og trykka ut mandasiar (slik me trykkar ut (pepar)kakemenn) for så å finna ut at dei hadde gløymt gjær og alt måtte gjerast på ny… Det siste biletet er ein analyse frå ein av gruppekampane, der me avslører manglande taktikk frå det kvitkledde laget si side.

Blogg sundag 27. juni

2010-06-27T21:22:00.004+02:00

Hei kjære lesar! Frithjof her.

Nå er me tilbake i Arusha. Det er godt å vera her att. Helsa er litt varierande, og det vert bare Tommy og Marianne som dreg på safari i morgon. Ei stund frykta me at det var malariaen som hadde nådd oss, men det viser seg å vera matforgiftning. Så nå går det i mykje vatn, havregraut og antibiotika for å få ting i orden.

Eg reknar med at det vert nokre fine bilete her om eit par dagar, når Tommy og Marianne er attende frå safarien. Inntil vidare, gled dykk!

Guds fred.

Forklaring til bileta:
1. Anneli med vener frå Haydom.
2. Dramatikk i G13-finalen, med to raude kort til same laget. Frustrasjonen var til å ta og føla på.
3. Lagoppstilling J16-finale.

2010-06-24T22:06:00.002+02:00

Hei kjære mor og far (og eventuelle andre lesere)!

Nå er vi kommet helskinnet frem til Moshi, der East Africa Cup er. Det er kjempekjekt, selv om Frithjof har pådratt seg forferdelige myggstikk og en bihulebetennelse som fører til ekstreme hodesmerter og ikke minst annet ubehag. Pole sana, som de sier på swahili

De andre koser seg i Frithjofs fravær, og har i kveld vært på kulturkveld på Moshi Technical School, som er cupens hovedområde. Trommeslagerne fra Rwanda imponerte stort! De var sinnsykt flinke og, sier Tommy.

Vi har vært ute og kjøpt armbånd av flotte perler. Da vi ikke kunne betale eksakt, skulle han vi kjøpte av gå og finne vekslepenger. Beløpet vi skulle få igjen var 7000 tanzania shilling. I pant fikk vi et par flotte, ”selvmalte” malerier av han. ”I am an hopeful artist, painted it myself” sa han og gikk. Vi så han aldri igjen. Pole sana.

”Kusukuma ngano Mandasi” har vært et av slagordene de siste dagene. Vi har vært involvert i kjøkkentjenesten sammen med en gjeng fra Dar es Salaam. Kokken hevder å være gift med alle de fire damene som er med på bakingen. Mandasi er en slags bolle som kokes i smult, og kusukuma ngano betyr at vi har knadd deigen. Ellers har vi drept høner, partert dem og også smakt på kaneltrebark ++. Dagene er innholdsrike. Hvis vi har noe tid til overs mot slutten av uka, så kanskje vi ser en kamp også. Neida, vi har fulgt med lagene fra CHRISC Arusha, og de er ganske flinke. De er et av få lag under 16 som faktisk ER under 16 år.

Vi er blitt kjent med noen lokale, og selv om språket er en til tider ekstrem barriere, så klarer vi i alle fall å si ”jambo”, ”mambo”, ”poa”, ”habari”, ”nzuri”, ”asante sana” (squash banana) og ”karibu sana”. Ordforrådet er stort! Om vi virkelig slår oss løs tar vi en ”kwaheri tuta onana kechu asoboi” som betyr snakkes i morgen!

Kanskje gjør vi det kjære leser. Det kommer mer og bedre lesestoff når cupen er over og vi har tid til å puste.

Blogg dag 3 og 4 og 5

2010-06-18T20:46:00.004+02:00

Blogg dag 3 og 4 og 5

Onsdag morgen begynte med en solid frokost med havregrøt for å gjøre oss klar for en lang dag med seminarer og litt for hjemlengselens skyld. Seminarene for dagen var henholdvis
sportsskader, blødninger og likestilling. Det var interessant!

Til mat på den lokale kafeteriaen med coca cola-stoler og bord og duker fikk vi i dag kjøttsaus og ris med noe grønt som ligner på spinat og som smaker ulikt fra dag til dag. Er det pga holdbarheten? Det fikk vi aldri noe svar på.

Vi har sett at Spania tapte mot Sveits, og i og med at ei som bor med oss er fra Sveits ble det stor jubel. Samtalene går litt på norsk, engelsk og tysk, i tillegg til swahilien vi prøver å lære, så det blir fort litt forvirrende!!

På torsdag hadde vi bare seminarer frem til klokka 13, da er det lunsj, og etterpå drog vi til sentum der vi spilte fotballkamp sammen med CHRISC Arushas lag til East African Cup. Det hele måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse, og laget vårt tapte til slutt 5-3 på straffer. Banen var et kapittel for seg selv, det var varierende helning og underlaget var størknet leire eller noe slikt. Etterpå hadde vi fått fargeskille, ikke fra solen, men fra støvet. På kvelden gikk vi til Sindre og hadde kaffi og sjokoladekake som mor Indrebø hadde laget til Sindre. Det var godt.

Fredag var det repetisjon av hjerte- og lungeredning, og ellers bare leking frem til lunsj, da vi avsluttet. Det var trist å si ha det til de yngste deltakerne, som vi ikke ser igjen på East African Cup. Vi lekte norske leker som bøtteleken, blunkeleken og «trø på foten»-leken. Ellers spilte vi «ultimate håndball», som er akkurat likt ultimate frisbee bare vi brukte en liten ball.

I kveld er det ennå rester av kake hos Sindre, og vi koser oss her sammen med færøyinger og tyskere og andre besøkende på Scripture Mission in Arusha.

Vi føler oss rikt velsignet og takker Gud for at vi har fått lov til å reise ned hit og møte disse fantastiske menneskene.

Guds fred!

2010-06-16T07:12:00.010+02:00

Blogg dag 1 og 2

Vi har nå dratt fra Norge og er faktisk kommet helskinnet frem til Arusha. Bare én KRIK-bag ble igjen på Shiphol i Amsterdam, og bare én buss brøt sammen på vei fra Nairobi til Arusha. Bussturen var for øvrig legendarisk, ikke alle veiene på highwayen mellom storbyene holdt traktorveistandard en gang. En ny asfaltert motorvei er planlagt og delvis gjennomført, men på store deler av strekningen var det bare sauer og kyr og kameler som fikk bruke den nye asfalten.

Da bussen vår brøt sammen ca 40 km før Arusha kom tre gutter bort til oss. De såg så skjønne ut at vi bestemte oss for at Tommy skulle gi dem litt Milka-sjokolade som var smeltet i varmen. På et blunk var de blitt til nærmere femten, og det ble rift om sjokoladen.

Vår reservebuss skulle hente oss etter en halvtime, men tida gikk og etter ca to timer kom endelig bussen. Derifra gikk det ”beine” veien til Arusha, og vi ble møtt av Anneli og hennes sveitsiske kollega i byen. Så tok vi taxi til Scripture Mission der vi møtte Sindre, Per Ove og Phyneous.

I dag har vi hatt seminarer om hjerte- og lungeredning og kosthold for CHRISC-ungdommen på en skole i byen. Ungdommen er kjempegreie og det er en fryd å fremføre for dem.

Til lunsj fikk vi fisk i saus og ris med bønner og spinat. En kulinarisk opplevelse og fullt spiselig! Fisken var hel, med finner, skinn, hode og ben. Men vi spiste bare kjøttet og skinnet. Maten spiste vi på Coca Cola-stoler, bord og duk. De kan kunsten å drive markedsføring i Afrika.

For to timer siden kjøpte vi mango. Marianne har allerede spist to, nesten helt alene. Tommy har startet opphentingen og har snart én.

Nå har vi kommet tilbake til Scripture Mission. Siden frokost har det flyttet inn en del store gresshopper, en gekko og en tysk dame som vi fikk med oss fra seminarene i dag. Det er kjekt!

Under morgensamlingen hadde Peter fra Tanzania en devotional (andakt). Der ble vi fortalt at alt vi gjør skal vi gjøre som for Herren. Han leste (på zwahili) fra Kolosserne. Vi har resonnert oss frem til at han trolig leste fra kapittel 3, vers 23-25. Vi vil gjengi disse på norsk for dere, og ønsker alle hjemme Guds fred!

”Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! For den som gjør urett, skal få igjen for den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.”

Yrande dyreliv!

2009-07-08T21:21:00.025+02:00

Nokre glimt frå tre dagar safari på savanne, i skog og langs elv og innsjø! Wow, Gud har verkeleg laga mange kunstverk i Tanzania! Fantastisk natur, spanande dyr!
Morosamme og leikne bavianar,
elefantar med facinerande snablar på nært hald,
løveflokk som låg og dovna seg, åt, strekte seg og låg på ryggen akkurat som rufus (Kjerstis vofs heime)
nesehorn med unge på langt hold,
flodhestar i "hippo pool" og overraskande to stykk midt i skogen,
sjiraffar med langstrakt hals,
gnuer som er faktisk er skikkeleg stygge dyr,
åtselsdyra gribb, hyene, som forsyner seg av løvenes matrester
villsvin som springer med halen rett opp for å vise veg for småsvina,
timon-liknande smådyr som dukka fram frå hulene sine,
elegante gaseller/antiloper,
bøflar som plutseleg dukka opp gjennom tåka foran bilen
sebraer i så stort antall at gjermund byrja å kalle det for sau
apekattar som ropa til kvarandre, anneli kommuniserte nesten som ein av dei
fuglar med fargar frå eit måleri
pelikan og flamingo og ørn og savannehøne
ein leopardliknande katt som eigentleg er nattdyr (kult at me såg det midt på dagen!)

Ein særs vellukka safari, det var me alle enige om!

SAFARI!

2009-07-06T06:41:00.002+02:00

No står me på trappa til å ta avgårde på ein 3- dagers safariopplevelse. Det gledar me oss voldsomt til. Turen går til Ngorogoro- krateret den eine dagen, Tarangire nasjonalpark den andre dagen og Lake Manyara den tredje dagen. Vonar me får sjå alle dei fem store.

Me har ofte blitt vandt til at folk er seint ute her i Afrika. No står sjåføren utafor døra og ventar på oss, ein halvtime før tida. Sensasjon!!:)

Bloggen vert dermed litt dau fram til Torsdag kanskje, så er de informert. Men då håpar me å leggja inn nokre spanande bilete..

Helsing Team Arusha!!

Kameldikt!

2009-07-04T22:01:00.005+02:00

Ein dag me var ute på tur, me traff på dette dyret, som tok seg ein lur.
At denne kamelen var motsatt av ivrig, ja det kunne me sjå, han var slettest ikkje livlig.

Kamelar flest ser late ut, men skinnet kan bedra, om du kjenner Knut.
Nokre turistar kom og ville sitja på, då var han ikkje sein til å reisa seg opp og gå.

Kamelen Knut!!:)

Trafikken, byen, støvet, støyen og menneskene

2009-07-03T18:03:00.002+02:00

Etter snart 14 dager i Afrika så har me byrja og få eit innblikk i korleis trafikken fungerar her nede, eller rettare sagt, korleis den ikkje fungerar, på ein måde. Å samanlikna trafikk frå Norge vert som å samanlikna ein giraff med ein gris og seia, hmm, er dei i slekt? Eit organisert kaos er vel ein grei betegnelse å bruka. I tillegg til at trafikkbilete kan virka litt rotete og ufullstendig for oss, så er det ganske mykje støv og eksos. Kva dei fòrar nokre av bilane med veit ikkje eg, men det kan uansett ikkje vera helsebringande.;)

Hovedvegane her er som regel asfalt, i dette distriktet i alle fall. Tar du forøvrig turen i sentrum av byen så ser du litt av kvart når det gjeld kvalitet. Det som me kanskje betegnar som dårlege traktorvegar heime, kan ofte oppstå midt i byen. I tillegg til det så er ikkje bilane av beste sort heller. Det går i mykje Toyota, og eg tør og påstå om du hadde sendt samtlige gjennom ein norsk EU- kontroll så trur eg ikkje det var så mange som hadde kome gjennom. Heldigvis så er ikkje Tanzania medlem av EU, så det slepp dei å bekymra seg for.;)

Det er fascinerande og gå på byen. I går var me ute og gjekk saman med vår gode venn Phyneous for å kjøpa suvenirer. I eit skikkelig daffetempo tok me fyrst turen til ein resturant for lunch. Afrikanarar generelt et ikkje så mykje som me er vane med. Så det har me blitt minna på både titt og ofte. Mzungos et mykje! Byen består av mange og rare sjapper, i tillegg til påtrengjande gateselgarar. Pruting er eit must, og me har blitt ganske flinke, trur me sjølv. I dei aller fleste tilfellene så kan du dela prisen i to, og kanskje meir enn det utan å få dårlig samvit av den grunn. Det har blitt så mykje pruting i det siste at eg er redd eg kjem til å gjera det same når eg kjem heim til COOPen igjen.:)

I morgon skal me ha Bonanza. Ei fotball/ volleyballturnering for ca 100 ungdommar på storstadion i byen. I forbinding med seminara me har avhaldt frå mandag- onsdag denne veka, så skal dei involverte deltagarane få utdelt kvar sitt sertifikat/ diplom denne dagen, i tillegg til kvar si CHRISC t- skjorte. Dette gjeld for ca 20 deltakarar. Alt dette er finansiert frå midlar som er samla inn det siste året. TAKK til alle bidragsytarar.

Hilsen team Arusha!!:)

Besøk hos Phyneous!

2009-07-01T22:09:00.006+02:00

I kveld vart me invitert i kyrkja til Phyneous. Han er leder for det lokale koret. Der var det ein god mix av unge menn og eldgamle damer. Men rytme, det hadde de alle.

Etter korøvelsen vart me invitert heim til Phyneous, der me fekk innføring i korleis me laga den Afrikanske chiabatti. Det er berre kanongodt! Her er Kjersti og Anneli i full gang.

Litt kjøtt attåt måtte me ha. Eg fekk i oppdrag å drepa geita som stod på utsida.:) Kjøttet fant me i frysaren, akkurat som i Norge.

Runar fekk den store æra av å steika og tilbereda kjøttet. Det var ganske morosamt syns Phyneous.

Eg vart facsinert over kor liten plass det eigentleg gjekk ann å trøkka inn stua, kjøkken, soverom og bad i eit rom. Men det var tydeleg meir enn godt nok for han. Toppen 10 m2!:)

KONGEKVELD!

Bildeoppdatering! Ein betydelig ein.:)

2009-06-30T19:11:00.016+02:00

Solnedgang i Moshi!
Underhaldning i slangeparken!;)

Nokre jenter frå CHRISC Arusha

Kicking Aids out games v/ Phineous, distriktskoordinator Arusha

Ein av mange fotballkampar på East African Cup

Me var med på seminar dei hadde
for ungdommane på EAC.

Ungane likte veldig godt kameralinsa, så det var ikkje
vanskeleg å få gode bilete.

Dette hadde eg ikkje trudd om meg sjølve.
Hatar eigentleg slangar....

Utlevering av utstyr på CHRISC- kontoret
Mange takk til Kjetil på XXL for eksemplarisk service.

Dette var eit blinkskudd eg ikkje kunne
unnvera å leggja ut.

Desse jentene i CHRISC Arusha vart hjartebarna våre.
Eg trur begge leirar falt nokre tårer når me skulle skillast.

Tilbake i Arusha!

2009-06-28T18:57:00.003+02:00

I går kveld kl 0030 ca ankom ein sliten gjeng Scripture Mission i Arusha der Per Ove Malmin m/ familie til dagleg held til. Og det var me sannelig glade for. Den kjøreturen gjekk nemleg ikkje heilt etter planen.

Etter å ha teke farvel med Agder, Trondheim og Oslo- teamet i Moshi peika me frå Stavanger og Bergen teamet nasen til Arusha i saman med Per Ove og Vegard Holm. Til saman var me 10 stk i ein Toyota land cruiser som eigentleg berre tek 6 personar. Men i Afrika kan me gjer ting på litt utradisjonelle måtar utan å vera redd for at nokon bryr seg. 3 stk framme, 4 stk i baksetet og 3 stk i "bagasjerommet" med mykje bagasje.

Etter ca 1 times kjøring så skimtar eg to skikkelsar langs vegen, då eg sit fremst. Ein på den venstre sida av vegen og ein på den høgre sida. Personen på den høgre sida tek opp ei lommelykt og lysar rett i augene på Per Ove som køyrer. 2 sekunder etter høyrer me eit kraftig smell. Per Ove spør om alt er greit. Samtlige er ok!

Etter at ting fekk roa seg litt i mørket såg me at ei rute var fullstendig pulverisert. Me stoppar etter ca 5 min for å sjekka om bagasjen som me hadde stroppa på taket framleis låg der. Me ville også finna ut kva slags projektil som fòr gjennom vindauge, men der og då klarte me ikkje finna noko.

Vel framme i Arusha og Scripture Mission byrja tankane om kor heldige me eigentlig hadde vore då me pakka ut bagasjen og såg at ein stein på størrelse med eit pinnsvin hadde fore gjennom vindauget. At ingen av dei som satt på den sida vart truffne anser eg som eit stort under. Gud var med oss og beskytta oss under den ferda, og det vart utruleg sterkt når me samla oss i bønn på plenen etter ankomst.

Denne dagen har vore jevnt over betydeleg mykje roligare. Etter ei hektisk uke på East African Cup hadde me endeleg ein fridag. Etter anbefaling frå Peri så tok me turen til ein slangepark ein halvtimes kjøretur frå Arusha. Der har dei kvar sundag kl 1400, mating til slangane.. hehe! Levande påskekyllingar vart kasta ut i bura, og jakta på av hungrige black mambaer, puffadder, pytonslangar osv. Ikkje for å verta mistenkeleggjort for å vera dyrefiendtleg, men eg syns det var ganske facsinerande show.:)

No i kveld har me hatt eit godt måltid mat i saman med Bergen teamet. Dei skal vidare til Kenya i morgon med buss på humpete vegar. Masse lykke til i det arbeidet dei skal bedriva der!

Me har vore i ein kontinuerlig planleggingsfase av seminara me skal avhalda no dei 3 neste dagane, og det var ein befrielse til å få denne fridagen til å gjer nokre av dei komplette, og klar til utprøving i morgon.

Kjersti har no blitt mykje betre i kroppen, og det takkar me sjølvsagt for. Takk for forbøn!

Biletet nedanfor, som foreløpig er det einaste, visar ankomst til Arusha for litt over ei veke sidan. Me har framleis litt tekniske problem med å få lasta opp bilete, men me jobbar kontinuerlig med saka.

Dette får vera nok for denne gong, men følg med, plutseleg ligg det ein haug med spanande bilete på bloggen!

Mungu akubariki, alle KRIKarar!!

2009-06-26T21:41:00.002+02:00

Naa har me vore her snart ei veke. I dag har det vore kvartfinale og semifinale paa East African Cup. Konkurranseinstinktet og prestisjen over aa vinna her er ekstremt sterk. Ikkje det eg er vandt med heime.

I morgon er det den store dagen for finalelaga. Desse kampane skal foregaa paa den store arenaen, der det er venta ca 2000 tilskodarar. Det er iallfall det arrangorane haapar paa. Det kjem til aa verta eit himla liv.

Det store hogdepunktet for oss norske er at me skal spela ein kamp mot arrangorane. Dette er visstnok noko dei gjer kvart aar, og er veldig populaert.

Kjersti har dessverre blitt litt sjuk, og har vore det sidan i gaar kveld. Ta med henne i bonn at ho maa bli frisk.

Elles saa har me det saers triveleg her. Me har blitt godt kjent med alle norske som er representert i dei andre norske CHRISC byane. Det er kjekt.

Etter East African Cup som er ferdig i morgon saa peikar me nasen mot Arusha igjen. Der skal me avhalda seminar fraa mandag til onsdag. Det vert emner som volleyball, frisbee, fundraising mm. Det vert spanande.

No er det berre 5 min med datatid igjen, og paa den tida saa klarar forhapentligvis denne linja oppgaven med aa leggja ut denne oppdateringa.:)

Kwaheli, CHRISC Stavanger og KRIK Bjerkreim!!

Litt om Tanzania

2009-06-25T17:03:00.003+02:00

Hvis noen av dere lurer paa hvorfor det ikke dukker opp noen bilder her, saa kan jeg bare si det slik at det tydeligvis er lettere sagt enn gjort her i Moshi.

Noe vi har funnet ut i Tanzania
1. Se deg foerst til hoyre naar du gaar over veien!!
2. Maten her er kjempebillig (ca. 3000 TSH = 15 kr for en middag med drikke
3. Sola gaar mot klokka og staar hoyest i Nord
4. Middag spises naturligvis uten bestikk
5. Barn fra Ost-Afrika er veldig morsomme aa leke med
6. Solkrem-faktor 50 er totalt unodvendig. Faktor 20 er det meste som trengs, i hvert fall naa om vinteren
7. Det er vinter om sommeren
8. Det er mye mindre mygg her enn man skulle tro
9. Ikke stol paa yr.no naar det gjelder Tanzania. Vaeret er mye finere enn meldt.
10. Ta med oerepropper om du ikke vil vaakne tilig om morgenen, for her liker de musikk.
11. Afrikanere er ekstremt gode aa danse og spille trommer!
12. Afrikanere baerer alt mulig paa hodet
13. Alt tar lang tid her. Alt. Og 10 minutter betyr stort sett 20.

Bilder blir nok ikke lagt ut foer vi er tilbake i Arusha i slutten av uka, der det sannsynligvis er bedre internettilkobling. Naa gaar det stort sett i aa se paa fotballkamper og heie paa CHRISC Arusha.
For mer informasjon om cupen kan du lese her:
EAcup.org

Fremme i Moshi

2009-06-23T12:30:00.000+02:00

Mambo!

Det har skjedd veldig mye saalangt i oppholdet. Travelt, men laererikt og morsomt.
I gaar oppholdt vi oss i Arusha, der vi moette regionalkoordinatorene I disktriktet. Vi fikk levert fra oss de fire baggene med baller, frisbeer, vester og mye annet som vi hadde med fra Norge. I tillegg pratet vi litt om seminarene og bonanzaen som skal arrangeres neste uke.
I natt har vi sovet paa et hostell i Moshi der vi skal vaere reste av uken sammen med fire andre CHRISC team og mange andre folk som er involverte i CHRISC. For det er her den store fotballcupen East African Cup holdes. Det er 50 paameldte lag til cupen, baade gutter og jenter, fordelt paa to klasser: U13 og U16. Naa skal vi bort aa ta i mot lagene fra landene rundt omkring her. Saa vi maa loepe. Satser paa aa faa slengt ut noen bilder og slikt i kveld! Foelg med!

Siste nytt!

2009-06-21T21:36:00.006+02:00

Me sitter nå på misjonsstasjonen i Arusha, TANZANIA! Det var ein lang og til tider litt stressande reise, men me har kome trygt fram, og med eit par gode historiar i reisebagasjen;)

Siste nytt er eit slags ordspill, me har vore sist mange ganger i dag. Det har virka litt som om det var me i Stavanger-teamet som stadig blei sist i køar. Sjølv om me trudde me kom før andre, så plutseleg akselererte dei andre køane og me kom sist. Anyways, me er jau i Afrika, og bør nok bare vera innstilt på venting her og der.

Biletet er frå ein meget stappfull taxi i Nairobi. 6 vaksne personar, 8 store kolli og 4 små sekker inn i ein vanleg stasjonsvogn. Kanskje ikkje ny rekord her, men ny rekord for oss!:D Bussturen til Arusha i Tanzania var humpete (men dei bygger ny veg mange stader nå!) ´, men me fekk jo sjå masse afrikansk natur, masaier og kyr og folkeliv langs vegane.

Framme i Arusha fekk me tak i Peri og Pheneous, henholdsvis norsk og tanzaniansk, og sistnemnte henta oss. Peri har ein skikkeleg KRIK-ånd, og rett etter å ha fora oss med havregryn, var det ut på joggetur! Me var nok dagens severdighet for dei lokale. Eit artig minne for framtida er damer i skjørt som sprang ved sida oss oppover bakkane og lo saman (evt av) oss:D Mzuri sana!

I kveld har me spist eit godt stykke kyllingmåltid og prata med Peri frå Sandnes og Vegard frå Krik sentralt. Nå må me sove, det blir DIGG! I morgo står Moshi for tur, og East African Cup! Blir stas!

PS: I skrivende stund har dei to pinglete mannfolka lagt seg og sover søtt, mens me jentene tar jobben og oppdaterar dykk. Ingen tvil om kven som er det mest uthaldande kjønn!

Tankar før avreise...

2009-06-19T00:43:00.004+02:00

I morgo (20.06.09) skal eit KLM fly med fire spente KRIKerar frå Rogaland lette frå Sola Lufthavn! Me skal forhåpentlegvis vera nokså klare, med alt frå malariatabelettar til fjellsko og Bibel i bagasjen.

I tillegg har me med oss ein heil masse sportsutstyr til lokallaga i Arusha og omegn. Dette er kjøpt inn med pengar som me alle har samla inn til CHRISC, gjennom nattcup, misjonsløp og andre arrangement.

Tusen takk til alle som har vore engasjerte detta året, både i Student KRIK Stavanger og KRIK Bjerkreim! Asani sana! (swahili: Tusen takk!) Utan de folkens hadde det ikkje vore mogleg.

I tillegg vil me rette ein stor takk til XXL-sport og Kjetil der, som har vore heilt supre til å hjelpe med bestilling av utstyr til ein meget rimelig pris!

Ver gjerne med å be for turen dei neste tre vekene. Det er Gud som skal vera sjefen over alle sjefer på turen, og me treng hans velsigning og rettleiing.

Her er nokre konkrete bønneemne:

Trygg reise, både med fly, buss, bil og anna.
At utstyr, seminar og kontakten med dei lokale må bli til velsigning og nytte for CHRISC Tanzania.
Helsa vår. At me må vera opppegåande og friske i dei neste tre vekene.
Teamet, samhaldet og ”teamspiriten”.
Guds velsigning over East African Cup.
At me må halde eit rett og godt fokus og ha Gud i sentrum.

Teamdeltakarar

2009-06-16T23:31:00.009+02:00

Navn: Gjermund Vassbø

Fødd: 27. August i det glade år 1980.

Kva eg gjorde for 10 år sidan: Hmm.. Jobba som lærling på Nor-Dan faktisk.

Kva gjer eg nå: Jobbar i atføringsfirmaet Uninor AS som arbeidsleder på trevareavdelingen. Fantastisk jobb!!:) Ellers mykje KRIK, sykling, friluftsliv, fotografering på fritida.:)

Kva gjer eg om 10 år: Jobbar nok framleis i same bransje, og er nok endå meir engasjert innafor KRIK vil eg tru.

Avkopling for meg: Fjelltur med fluestanga. Bål og kaffi. Kan ikkje bli betre enn å vandra i Guds frie natur der omgjevnadane er fri frå alskens støy og marakkel.

3 adjektiv som skildrar meg i eit nøtteskall: Treningsavhengig, langbein, fargeblind.:)

Kvifor søkte eg til CHRISC- teamet 09?: Fordi eg lenge har hatt eit ynskje om ein gong å få reise til Afrika. I tillegg så brenn eg for alt det som KRIK står for, og har stor respekt for det arbeidet dei har lagt ned i store prosjekt internasjonalt. Det vert kjempespennande å få innblikk i ein del av det og få vera med i arbeidet.

"Empower Young people in East Africa through sports, Health information, Eduacation and the Christian faith"

Min kommentar til sitatet over: Ein uslåeleg kombinasjon

I løpet av opphaldet i Tanzania håpar eg: At eg sit igjen med tankar og betraktningar som kan formidlast på ein levande måte når eg kjem heim igjen. At arbeidet kan bera frukter, og at me får eit nært felleskap i saman med Gud.

Mitt fulle namn: Anneli Pohl
Fødd anno domini: 1983 (19.april)

Kva eg gjorde for 10 års sidan: Gikk på skolen
Kva eg gjer nå: Jobbe med funksjonshemmede i en bolig.
Kva eg gjer om 10 år: Være der Gud vil ha meg og gjør det han vil. Men jeg kunne godt tenkt meg å jobbe som fysioterapeut her i Norge og ha en egen familie.

Avkopling for meg = bøker, musikk, natur ... og ser på sport

3 adjektiv som skildrar meg i eit nøtteskal: sosial, omtenksom, sportidiotisk :)

Kvifor søkte eg til CHRISC-teamet 09? Er engasjert i CHRISC siden i fjor og synes det er veldig spennende å reise ut og treffer folk. KRIK er utrolig bra og jeg har lyst å formidle det til andre. Har veldig lyst å se CHRISC sitt arbeid i Afrika med mine egne øyene slik at jeg kan forestille meg hele prosjekte enda bedre og dermed gjør en bedre jobb her.
Det blir kjempe gøy å bli kjent med de andre på teamet i løpet av de 3 ukene.

“Empower Young people in East Africa through sports, Health information, Education and the Christian faith.”

Min kommentar til sitatet over:Veldig bra tanke – jeg har veldig lyst å gjør min del for å nåe dette!

I løpet av opphaldet i Tanzania håpar eg:
- å treffe mange forskjellige mennesker
- å se mye av CHRISC sitt arbeid der
- å treffe minst mulig mygg
- å oppleve god fellesskap med teamet og Gud
- å ungå å bli syk

Mitt fulle namn: Kjersti Ofte Jakobsen
Fødd anno domini: Det året då Voyager 2 var den første romsonden til å vitje planeten Uranus.

Kva eg gjorde for 10 års sidan: :Eg var prefjortis som spela fotball og prøvde å vera kul i merkeklær!
Kva eg gjer nå: Allmennlærarstudiet i Stavanger, nå med eit års permisjon for eit årsstudium med Friluftsliv i Bø.
Kva eg gjer om 10 år: Hm, håpar eg driv med noko meiningsfullt og trivselsfullt for Gud og medmenneske.

Avkopling for meg = Sitte ute i skogen og høyre på stillheten/ lesa ei god bok med ein kopp te i handa.

3 adjektiv som skildrar meg i eit nøtteskal: Aktiv, uthaldande og open (på utsida i alle fall)

Kvifor søkte eg til CHRISC-teamet 09?
Eg har lenge vore interessert i idrett. Eg har lenge vore opptatt av misjon. Då kan ein vel trygt sei at CHRISC passar godt:) Eg er for øvrig bitt av reisebasillen, og eventyr i Afrika var ikkje å forakte!

“Empower Young people in East Africa through sports, Health information, Education and the Christian faith.”

Min kommentar til sitatet over: Her er det samla mykje visdom i eit sitat, dei unge er framtida og treng både sport, helse, utdanning og Jesus, i Tanzania, så vel som i Noreg.

I løpet av opphaldet i Tanzania håpar eg:
- Å gi til og få frå kommande afrikanske vener
- Sjå mange rare og folk og dyr
- Sjå ein solnedgang/soloppgang over savannen og synge ”I en sirkel av liv”
- Danse til afrikanske trommer og smake på rar mat
- Lære meir om misjon og samarbeid på tvers av kulturar
- Sjå konkret at det nyttar å hjelpe

Navn: Runar Eike Toft

Født: 21. April 1988

Hva jeg gjorde for 10 år siden: Utenom å sitte på skolebenken var jeg en veldig aktiv fotballspiller (Heia Ulf!) som andre gutter i den tiden. I tillegg var jeg selvsagt også en aktiv pokemonkort-samler og -spiller.

Hva gjør jeg nå: Jeg er i gang med petroleumsteknologistudiet og har nå fullført det første av fem år. Ellers er jeg aktiv KRIKer, elsker å spille fotball, (beach)volleyball, drive med sportsklatring, gå turer i skog og fjell, gå/kjøre på ski og generelt de aller fleste former for friluftsliv.

Hva gjør jeg om 10 år: Jeg sier alltid at "jeg tar det som det kommer" eller "lever i nuet" (eller hva nå...), så tanken streifer meg lite. Men jeg satser på å ha kone og jobb, drive med alt det der som står under forrige spørsmål, og ha det gøy.

Avkopling for meg: Å dra på en primitiv telttur i fjellet uten mål og mening og la klokka ligge igjen hjemme.

3 adjektiv som skildrer meg i et nøtteskall: Glad, impulsiv og litt vimsete.

Hvorfor søkte jeg til CHRISC- teamet 09?: Fordi det virket spennende å få være med på det flotte arbeidet som blir gjort i Øst-Afrika.

"Empower Young people in East Africa through sports, Health information, Eduacation and the Christian faith"

Min kommentar til sitatet over: En viktig og knallbra visjon.

I løpet av oppholdet i Tanzania håper jeg:
- Å spre glede og inspirasjon og selv bli inspirert
- Å bli kjent med mange nye folk
- Å få en drøss av flotte opplevelser sammen med lokalbefolkningen

CHRISCs utreiseteam frå Rogaland 2009

2009-06-05T17:44:00.007+02:00

For de som oppdaterar dykk kvar dag på denne bloggen i håp om at det skal skje oppdateringar, så har det ynskje no blitt oppfylt. Men eg reknar med at de har gitt opp for lenge sidan, så dette avsnittet trengte eg vel strengt tatt ikkje skreve.

Uansett, no er eit nytt team snart klar for utreise, og det vert utruleg spanande. Om litt over 2 veker så er me på vingene på veg ned til Afrika, Tanzania, nærare bestemt Arusha.

Der skal me i 3 veker bli kjent med lokalbefolkningen, vera heiagjeng på ein stor fotballcup i regi av CHRISC, avhalda seminar, safari og ferie. CHRISC står for "christian sportscontact". Idrett samlar, og det er ein unik måte å få menneske til å koma nærare det som me trur på, nemleg Gud vår Far i himmelen. Det trur eg samtlige KRIKarar har erfart gjennom det arbeide KRIK gjer. Eg trur me alle i teamet føler eit stort privelegium å få moglegheita til å ta denne turen. Eg gler meg som ein bitte liten unge!!

Dette er bloggen som me skal prøva å bli flinke til å bruka. Det er ikkje sikkert me kjem til å bli flinke, men me skal prøva så godt som me kan. Erfaringsmessig frå tidligare utreise så er vel planane om oppdateringar ofte meir ambisiøse enn realistiske. Så me held oss på ei realistisk linje. Eg seier ikkje meir om det.:)

Utreiseteam 2009 består av Anneli Pohl, Runar Eike Toft, Kjersti Ofte Jakobsen og Gjermund Vassbø.

Litt info m/ bilde kjem fortløpande!! Håpar eg..:)

2009-06-04T20:11:00.004+02:00

Tilbake fra lovejakt

2008-06-23T16:40:00.002+02:00

Da var det tid for ny oppdatering! Det var fire slitne, men fornoyde teammedlemmer som ankom Moshi i ettermiddag. I helga har vi vaert paa tredagers safari. Det var vanvittig moro!! Vi har sett masse forskjellige dyr, som elefanter, giraffer, sebra, antiloper, aper i ulike varianter, bofler, pumba og familien, flodhest, neshorn, gnu og love (for aa nevne noen). Og denne gangen ser vi tydelig paa bildene at loven er en love og ikke slik som den "steinen" Lars Martin saa i fjor:) Johannes blei veldig fasinert av alle dessa gnuene vi saa, og har blitt en racer i aa etterlikne dem. Med andre ord fikk gnuene og Johannes en helt spesiell kontakt, og hans evner i aa etterlikne dem brukte han til aa prove aa lokke fram andre dyr. Hvor vellykka dette var kan jo diskuteres. Men vi andre kan med haanden paa hjertet si at aa skjelne om det er en gnu eller Johannes som lager lyd, er ganske saa vanskelig!! :)
Fra lordag til sondag var vi paa Tarangire nasjonalpark. Der sov vi i saakalte telt. Lars Martin var litt bekymra for at det skulle vaere et typisk norsk tomannstelt, men han som vi blei positivt overraska. Det var telt med en liten verandre/altan og baki teltet var det innlagt vann og strom slik at vi kunne baade dusje og gaa paa do. Utsikten fra teltet var helt fantastisk. Vi saa rett nedi parken hvor det vanka baade giraff, sebra og elefanter. Helt fantastisk:) Vi fikk beskjed om at det var forbudt aa gaa ut av teltet etter at alle lysene var slukket kl 23 og neste morgen skjonte vi hvorfor; da var det en elefantfamilie som stod og spiste ca 20 meter fra oss. Trenger kanskje ikke si at vi har tatt MASSE bilder!! Med andre ord har vi hatt noen kjempefine dager!! Naa er vi klare for en uke til her i Moshi. Vi foler oss godt kjente her naa, saa det var nesten som aa komme hjem:) Guttene har flyttet inn paa seksmannsrom, mens jentene fikk et annet tomannsrom;)
I morra kveld fram til lordag er det east african cup. Det gleder vi oss til! Vi er klare for aa se mange fotballkamper og bli enda bedre kjent med de vi allerede har truffet og aa treffe nye folk. Det har kommet en gjeng fra Bergen, saa det er stas aa vaere litt flere mzungoer (hvitinger) :)

Seminarene gikk som nevnt tidligere veldig bra, og tilbakemeldinga vi fikk paa torsdagen da vi avslutta var rorende. Vi foler oss heldige og takknemlige som faar lov aa komme hit, men det er ikke tvil om at de er utrolig glade for aa ha oss her heller! Saa vi har konkludert med at forrige uke var veldig vellykka for alle parter:) Hver av oss fikk en straahatt som takk - moro!:)

I dag er det st. hans aften, men tror vi kan glemme en lang og lys sommernatt her:) Uansett saa storkoser vi oss med alt vi faar se og vaere med paa! Fortsatt er magene i orden. Men idoform er kjekt aa ha:)

Vi har provd aa legge inn bilder, men har ikke faatt det til enda... sku det gaa opp et lys for oss, saa skal vi sette inn noen, men forelopig ser det daarlig ut.

Fortsett aa be for oss og uka som kommer - det trenger vi!:)
Klemmer fra mzungoene i Moshi

Ferdi med vaare seminar!

2008-06-18T19:41:00.005+02:00

Hei alle blogglesere!
Som dere ser blir denna bloggen oppdatert ganske hyppig:)
I dag har Johannes og meg avsluttet seminarene vaare. Vi har undervist i volleyball og frisbee disk, detta var kjempegoy og de blei skikkelig engasjerte spessielt etter vi innforte heiarop i volleyball! Detta tok helt av! Men var kjempekjekt! Vi er ikke helt ferdi med seminarene men vi er ferdi med biten vaar, imorgen skal lederne i CHRISC Tanzania undervise i fotball og KAO (Kicking AIDS OUT) tror det blir bra! Paa fredag har vi planer om aa besoke diverse lokallag aa se arbeidet dem driver i Moshi.

En go nyhet er at ingen har blitt syke enda! Vi stapper i oss to piller IDOFORM hver dag, tar en tablett MALARONE og bruker store mengder med ANTIBAC og vaatservetter. Det er visst forskjell aa bo paa Ostlandet og Vestlandet.. vestlendingene spiser rubbel og bitt av det vi faar servert, mens ostlendingene etterlatter seg store mengder med tarmer og andre ugjennkjenlige "spiselige ting"

Vi saa paa yr.no at dere har et fantastisk fint vaer hjemme... hehe.. mens vi straaler om kamp med solen!! Det eneste som er litt pess er denna myggnettingen, vi har funnet ut at sportstape er et must aa ha:)

Detta var alt for denne gang, vi kommer snart med nye happeninger fra Tanzania...
Kjekt at dere er innteresert i hva vi holder paa med.

Me har endeleg faatt sjaa Kilimanjaro

2008-06-18T09:39:00.003+02:00

Grunna litt overskya ver har me ikkje faatt sjaa Afrika sitt hoegaste fjell foer i gaar. Men det var eit flott skue som var verdt aa venta paa. I gaar fekk me ogsaa oppleva sol og varme, slik som det brukar aa vera paa denne tida av aaret. Naa er det etter regntida og det skulle igrunn ikkje vore saa mykje regn (ikkje at det er saa mykje heller, men det sprett litt naa og daa), men mest om nettene, saa det gjer ikkje noko.

Seminara gaar fint. Me har ein del seminar, men education manager'en i Tanzania har ogsaa hatt eit seminar. Dette var i leiarskap og det var noko han hadde greie paa! Kjekt aa sjaa!

I gaar vart det fotballspeling, noko som var veldig kjekt! Lagdelinga skjoente eg fort korleis foeregjekk, eg vart staaande medan dei andre (gutane) gjekk til kvart sitt lag, ein etter ein... Det var ein kjent sak at jentene ikkje var dei beste i fotballen og eg tenkjer dei konkluderte rett i at eg ikkje var saa stodig i fotballen eg heller. Men eg kan mykje anna, saa det er ikkje saa farleg. Eg kan til doemes telja til 29 paa swahili og det er jo ikkje saa gale;)

Kjekt at det er folk innom bloggen vaar og les og kommenterer! Det set me pris paa! Haapar det er lettare aa lesa naa som det ikkje er rare krussedullar istaden for dei tri siste bokstavane i alfabetet vaart.

Framme i Moshi

2008-06-16T18:36:00.005+02:00

Tidleg fredags morgon tok me ein stappa full taxi til flyplassen. Ordet stappfull har naa faatt ein nye betyding! Paa flyet foyk tida bokstaveleg talt avgarde.

Paa flyplassen motte me Dedan og John som tok oss med paa middag og frakta oss til Amanisenteret i Nairobi.

Neste dag sto vi opp tidlig for en veldi humpete buss tur til Arusha. I Arusha var det faktisk like fint ver som paa vestlanet. Vi sov p[ ett hotell var minus en i standad men var det fineste p[ en killometers avstand! Men vi overlevde... Vi var ogs[ p[ en swahilisk gudstjenste og det tok helt av!! Presten var helt i hundre, selv etter den 3. gudstjenesten. Det var varte fra klokka 06.00 til 13.30. Det var litt av en opplevelse! CHRISC kontoret i Arusha l[ rett p[ siden av kirken og her leverte vi utstyret vi hadde med. Det fikk plass p[ kontoret (som ble brukt av 3 personer), men det ble trangt om gulvplassen. Utstyret ble satt stor pris p[ og det var derfor kjekt a f] v're med p[ det.

P[ kvelden tok vi turen til Moshi. Blandt annet ble vi stoppet av polti halveis og fikk oppleve hvordan dem l;ser ett slikt problem (overfull buss) i Tanzania. Men til sutt kom vi oss til Moshi. Hostellet som vi skulle sove pa lag kun 5 min fra der vi skulle sove. Sa vi bestemmte oss for a ga den korte turen, men kjentmannen var Lars Martin snakket ikke helt sant...

Under ei veka igjen...

2008-06-07T23:34:00.000+02:00

Eksamnane er snart historie og sommarfeiren står for tur. Vaksiner er tokne, utstyr er handla inn og før me veit ordet av det sit me spente på eit fly til eit land og ein kultur me skal få betre kjennskap til.

På førstkomande fredag 13. juni, er den store utreisedagen. Då skal me bera tunge bører med bagasje, men det skal skje med eit smil på lur, for det er jo ei gleda å få kunna ta med seg 4 STORE kolli med utsyr til Tanzania. Her kan det nemnast både fotballar, volleyballar, vestar, lagband og frisbeear med meire. Men dette hadde me ikkje klara på eiga hand! Og derfor nyttar me nå høvet til å takka til alle som har støtta prosjeket, engasjert seg og/eller på ein eller annan måte hjelpt til. Dette gjeld både bedrifter, organisasjonar og privatpersonar! Tusen takk!

Medan me tel ned på dagar, er det endå ein del praktiske gjeremål som skal gjerast og ein eksamen som skal skrivast.

Me les på nokre gloser på swahili og me kjem ikkje utanom "hakuna matata" som tyder inga bekymring/problem, og som visstnok blir sagt ganske ofte i Tanzania. Men alt er ikkje lett og bekymringslaust hjå oss, og derfor tykkjer me det er kjekt om de heima vil be eller ha oss i tankane medan me er på tur.

Litt om oss som skal på team-utreise

2008-04-23T21:59:00.000+02:00

Namn: Johannes Kro
Alder: Ca 27
Driv med til vanleg: Studerer 4.året på master ved UiS. I tillegg går det ein del tid på andre ting som til dømes foto, data, sykling, telemark med meir.
Vore i Afrika før? (I tilfelle kva gjor du der?): Nei, men gledar meg til å koma ned der!
Kva er det du ikkje vil gløyma før du reiser: Sekken:)
Kva forventingar har du til opphaldet? At me kan yta positivt til CHRISC sitt arbeid i Moshi. Vidare håpar eg å få meir kjennskap til folket og kulturen der nede.
Kva gledar du deg mest til:? Det er ganske mykje eigentlig, men å få oppleva East Africa Cup, dra på safari ("the big five"?) og spela beachvolleyball på Zanzibar kjem høgt på lista.
Kva gruar du deg mest til? Å reisa heim igjen! Elles må eg sei at kombinasjonen diare, stappfull buss på ein 8. timars humpete tur gjennom bushen, heller ikkje fristar så mykje:)

Namn: Lars Martin Moskvil
Alder: 27
Driv med til vanleg: Uten om å skrive blogg, jobber jeg som ingeniør i et geofysikk selskap i Stavanger.
Vore i Afrika før? (I tilfelle kva gjor du der?) Var med til Afrika på CHRISC-team i fjor, var veldig bra! Så gleder meg til å komme ned igjen!
Kva er det du ikkje vil gløyma før du reiser? SOLKREM, hadde dårlig erfaring fra Zanzibar i fjor…
Kva forventingar har du til opphaldet? Forventninger… spennende ord, har ikke tenkt så mye på det enda, men er veldig spent på hva som har skjedd i Moshi siden sist!
Kva gledar du deg mest til? Uten tvil å spille fotball/volleyball sammen med de lokale i Moshi, det er kjekt!
Kva gruar du deg mest til? Tror det må være noe som heter mygg, er ikke min beste venn, men tror vi skal klare oss bra i sammen bare vi får kartlagt noen retningslinjer som begge kan godta:)

Namn: Marie Helen Rakaas Hetland
Alder: 23
Driv med til vanleg: Går siste året på sosionomstudiet og jobber som nattevakt på en avlastningsbolig for barn på Madla.
Vore i Afrika før? (I tilfelle kva gjor du der?) Nei
Kva er det du ikkje vil gløyma før du reiser? Det er mye.. kommer sikkert til å pakke dobbelt så mye som jeg trenger, hvis jeg kjenner meg selv rett:)
Kva forventingar har du til opphaldet? Jeg har mange forventninger. Blant annet å lære mer om CHRISC's arbeid i Tanzania/Afrika, bli bedre i fotball, bli bedre kjent med Afrika, kulturen og folk der, og se dyr som jeg ellers bare har sett på tv:) Tror det blir et kjempebra opphold og lærerikt på utrolig mange måter!
Kva gledar du deg mest til? Å se mer av CHRISC's arbeid og å oppleve Afrika og den afrikanske kulturen. Og selvfølgelig sol og varme:)
Kva gruar du deg mest til? Edderkopper og andre småkryp… grøss og gru!

Namn: Marit Fisketjøn
Alder: 22, enn så lenge.
Driv med til vanleg: Går tredje året på allmennlærar og arbeidar som hjelpepleiar tredjekvar helg.
Vore i Afrika før? (I tilfelle kva gjor du der?) Nei.
Kva er det du ikkje vil gløyma før du reiser? Trua og tinga på Johannes si huskelista.
Kva forventingar har du til opphaldet? At det skal bli lære- og minnerikt, både for oss som reiser ned og for dei me skal besøka.
Kva gledar du deg mest til? Til å møta og læra å kjenna eit folk, land og ein kultur eg ikkje kjenner, gjera noko som kan ha positiv innverknad for andre og å sjå CHRISC sitt arbeid.
Kva gruar du deg mest til? Mygg og andre kryp (eg ikkje kan namnet på ein gong) og frykt for å bli sjuk.

Då var me på nett

2008-04-16T23:14:00.000+02:00

Du undrar kanskje på kven me er, og det skal eg fortelja. Me er teamet frå student-KRIK Stavanger (SKRIKS) som er så heldige at me får muligheten til å reisa til Tanzania i regi av CHRISC. I år (2008) er teamet Johannes, Lars Martin, Marie og Marit.

Denne bloggen er tenkt som eit bindeledd mellom utreiseteamet, SKRIKS'erane heima og andre som ynskjer å fylga med på kva me gjer, spesielt medan me er i Tanzania. Denne bloggen har kome igong litt seint, men alle kjenner ordtaket om at det er betre seint en aldri;)

Enn så lenge er det ikkje så mykje å lesa her, men det håpar eg endrar seg med tida. Du er iallefall velkommen tilbake seinare også!