Rapport #1 frå Safari

Tommy og Marianne er nå tilbake fra safari. I første omgang blir det med ett bilde, som vel kan sies å være tidenes blinkskudd.

Tommy har funnet en giraff, og har stilt seg stolt opp for å bli avbildet sammen med den. Håper dere er i stand til å finne giraffen i bakgrunnen. Det er i alle fall ikke problemer å se Tommy.


























Bildetekst: Tommy poserer sammen med giraffen han møtte ved Lake Manyara.

Blogg onsdag 30. juni 2010

Hei kjære lesar!

Frithjof her igjen. I går kveld nådde livet mitt nye høgder.

Eg sat i Arusha og naut ein STONEY for fyrste gong. Ei ubeskriveleg kjensle. Om du nokon gong er i Tanzania, så prøv for all del å få tak i ein STONEY.

Det bør kanskje presiserast: STONEY er ei rusfri ingefærbasert drikk som gir ei kulinarisk oppleving med uante djubder.

Forklaring til bileta: 1. eg drikk ein STONEY på høgkant.
2. den smakte!!

Blogg måndag 28. juni 2010

Blogg mandag 28. juni 2010

Hei kjære lesar! Frithjof her igjen.

Etter eit halvvegs vellukka forsøk på å snorka dei andre ut av huset i natt, drog Tommy og Marianne i dag tidleg på safari. Det tragiske resultatet er at eg er forlatt i saman med to jenter. Eg kjenner på trongen til å laga ein film med tittel ”Help! I just got abandoned with two girls in Arusha, Tanzania”.

Me tilbrakte store delar av dagen i dag på Arusha Lutheran Medical Center for å få ut legeattestar på at eg og Charlotte faktisk har hatt matforgiftning, og dei fekk me til slutt. Me gler oss til å henga dei opp på veggen heime! Anneli har gjort ein fantastisk jobb med å ta seg av oss sjukingar.

Elles vil eg nytta høvet til å sjå litt bakover i tid. Sist veke var me om kjend i Moshi, på East African Cup. Somme av oss fekk bidrege i kjøkkentenesta, det var svært kjekt. Spesielt Vidar frå CHRISC Bergen vart varm i trøya der, til slutt vart han kalla ”bongo” (innfødd) av den lokale bakaren som hadde teke turen heilt frå Dar es Salaam for å driva kjøkkenet. Me andre måtte nøya oss med ”muzungu” (kviting). Vidar påstod óg å ha fått tilbod om å flytta til Dar es Salaam for å arbeida i bakeriet til bakaren.

Bileta i denne bloggen syner høneslakting, representert ved Frithjof i kvit t-skjorte (Khan’s bilverkstad og grillrestaurant) og Vidar i den blå EAC-trøya. Den tragiske historien bak knainga av mandasi-deig er at kjøkkengjengen hadde brukt fem timar på å lage deig, ”heva han”, baka og trykka ut mandasiar (slik me trykkar ut (pepar)kakemenn) for så å finna ut at dei hadde gløymt gjær og alt måtte gjerast på ny… Det siste biletet er ein analyse frå ein av gruppekampane, der me avslører manglande taktikk frå det kvitkledde laget si side.

Blogg sundag 27. juni

Hei kjære lesar! Frithjof her.

Nå er me tilbake i Arusha. Det er godt å vera her att. Helsa er litt varierande, og det vert bare Tommy og Marianne som dreg på safari i morgon. Ei stund frykta me at det var malariaen som hadde nådd oss, men det viser seg å vera matforgiftning. Så nå går det i mykje vatn, havregraut og antibiotika for å få ting i orden.

Eg reknar med at det vert nokre fine bilete her om eit par dagar, når Tommy og Marianne er attende frå safarien. Inntil vidare, gled dykk!

Guds fred.



























Forklaring til bileta:
1. Anneli med vener frå Haydom.
2. Dramatikk i G13-finalen, med to raude kort til same laget. Frustrasjonen var til å ta og føla på.
3. Lagoppstilling J16-finale.

Hei kjære mor og far (og eventuelle andre lesere)!

Nå er vi kommet helskinnet frem til Moshi, der East Africa Cup er. Det er kjempekjekt, selv om Frithjof har pådratt seg forferdelige myggstikk og en bihulebetennelse som fører til ekstreme hodesmerter og ikke minst annet ubehag. Pole sana, som de sier på swahili

De andre koser seg i Frithjofs fravær, og har i kveld vært på kulturkveld på Moshi Technical School, som er cupens hovedområde. Trommeslagerne fra Rwanda imponerte stort! De var sinnsykt flinke og, sier Tommy.

Vi har vært ute og kjøpt armbånd av flotte perler. Da vi ikke kunne betale eksakt, skulle han vi kjøpte av gå og finne vekslepenger. Beløpet vi skulle få igjen var 7000 tanzania shilling. I pant fikk vi et par flotte, ”selvmalte” malerier av han. ”I am an hopeful artist, painted it myself” sa han og gikk. Vi så han aldri igjen. Pole sana.

”Kusukuma ngano Mandasi” har vært et av slagordene de siste dagene. Vi har vært involvert i kjøkkentjenesten sammen med en gjeng fra Dar es Salaam. Kokken hevder å være gift med alle de fire damene som er med på bakingen. Mandasi er en slags bolle som kokes i smult, og kusukuma ngano betyr at vi har knadd deigen. Ellers har vi drept høner, partert dem og også smakt på kaneltrebark ++. Dagene er innholdsrike. Hvis vi har noe tid til overs mot slutten av uka, så kanskje vi ser en kamp også. Neida, vi har fulgt med lagene fra CHRISC Arusha, og de er ganske flinke. De er et av få lag under 16 som faktisk ER under 16 år.

Vi er blitt kjent med noen lokale, og selv om språket er en til tider ekstrem barriere, så klarer vi i alle fall å si ”jambo”, ”mambo”, ”poa”, ”habari”, ”nzuri”, ”asante sana” (squash banana) og ”karibu sana”. Ordforrådet er stort! Om vi virkelig slår oss løs tar vi en ”kwaheri tuta onana kechu asoboi” som betyr snakkes i morgen!

Kanskje gjør vi det kjære leser. Det kommer mer og bedre lesestoff når cupen er over og vi har tid til å puste.

Blogg dag 3 og 4 og 5

Blogg dag 3 og 4 og 5

Onsdag morgen begynte med en solid frokost med havregrøt for å gjøre oss klar for en lang dag med seminarer og litt for hjemlengselens skyld. Seminarene for dagen var henholdvis
sportsskader, blødninger og likestilling. Det var interessant!

Til mat på den lokale kafeteriaen med coca cola-stoler og bord og duker fikk vi i dag kjøttsaus og ris med noe grønt som ligner på spinat og som smaker ulikt fra dag til dag. Er det pga holdbarheten? Det fikk vi aldri noe svar på.

Vi har sett at Spania tapte mot Sveits, og i og med at ei som bor med oss er fra Sveits ble det stor jubel. Samtalene går litt på norsk, engelsk og tysk, i tillegg til swahilien vi prøver å lære, så det blir fort litt forvirrende!!

På torsdag hadde vi bare seminarer frem til klokka 13, da er det lunsj, og etterpå drog vi til sentum der vi spilte fotballkamp sammen med CHRISC Arushas lag til East African Cup. Det hele måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse, og laget vårt tapte til slutt 5-3 på straffer. Banen var et kapittel for seg selv, det var varierende helning og underlaget var størknet leire eller noe slikt. Etterpå hadde vi fått fargeskille, ikke fra solen, men fra støvet. På kvelden gikk vi til Sindre og hadde kaffi og sjokoladekake som mor Indrebø hadde laget til Sindre. Det var godt.


Fredag var det repetisjon av hjerte- og lungeredning, og ellers bare leking frem til lunsj, da vi avsluttet. Det var trist å si ha det til de yngste deltakerne, som vi ikke ser igjen på East African Cup. Vi lekte norske leker som bøtteleken, blunkeleken og «trø på foten»-leken. Ellers spilte vi «ultimate håndball», som er akkurat likt ultimate frisbee bare vi brukte en liten ball.















I kveld er det ennå rester av kake hos Sindre, og vi koser oss her sammen med færøyinger og tyskere og andre besøkende på Scripture Mission in Arusha.


Vi føler oss rikt velsignet og takker Gud for at vi har fått lov til å reise ned hit og møte disse fantastiske menneskene.

Guds fred!

Blogg dag 1 og 2

Vi har nå dratt fra Norge og er faktisk kommet helskinnet frem til Arusha. Bare én KRIK-bag ble igjen på Shiphol i Amsterdam, og bare én buss brøt sammen på vei fra Nairobi til Arusha. Bussturen var for øvrig legendarisk, ikke alle veiene på highwayen mellom storbyene holdt traktorveistandard en gang. En ny asfaltert motorvei er planlagt og delvis gjennomført, men på store deler av strekningen var det bare sauer og kyr og kameler som fikk bruke den nye asfalten.

Da bussen vår brøt sammen ca 40 km før Arusha kom tre gutter bort til oss. De såg så skjønne ut at vi bestemte oss for at Tommy skulle gi dem litt Milka-sjokolade som var smeltet i varmen. På et blunk var de blitt til nærmere femten, og det ble rift om sjokoladen.

Vår reservebuss skulle hente oss etter en halvtime, men tida gikk og etter ca to timer kom endelig bussen. Derifra gikk det ”beine” veien til Arusha, og vi ble møtt av Anneli og hennes sveitsiske kollega i byen. Så tok vi taxi til Scripture Mission der vi møtte Sindre, Per Ove og Phyneous.

I dag har vi hatt seminarer om hjerte- og lungeredning og kosthold for CHRISC-ungdommen på en skole i byen. Ungdommen er kjempegreie og det er en fryd å fremføre for dem.

Til lunsj fikk vi fisk i saus og ris med bønner og spinat. En kulinarisk opplevelse og fullt spiselig! Fisken var hel, med finner, skinn, hode og ben. Men vi spiste bare kjøttet og skinnet. Maten spiste vi på Coca Cola-stoler, bord og duk. De kan kunsten å drive markedsføring i Afrika.

For to timer siden kjøpte vi mango. Marianne har allerede spist to, nesten helt alene. Tommy har startet opphentingen og har snart én.

Nå har vi kommet tilbake til Scripture Mission. Siden frokost har det flyttet inn en del store gresshopper, en gekko og en tysk dame som vi fikk med oss fra seminarene i dag. Det er kjekt!

Under morgensamlingen hadde Peter fra Tanzania en devotional (andakt). Der ble vi fortalt at alt vi gjør skal vi gjøre som for Herren. Han leste (på zwahili) fra Kolosserne. Vi har resonnert oss frem til at han trolig leste fra kapittel 3, vers 23-25. Vi vil gjengi disse på norsk for dere, og ønsker alle hjemme Guds fred!

”Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! For den som gjør urett, skal få igjen for den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.”