Rapport #1 frå Safari

Tommy og Marianne er nå tilbake fra safari. I første omgang blir det med ett bilde, som vel kan sies å være tidenes blinkskudd.

Tommy har funnet en giraff, og har stilt seg stolt opp for å bli avbildet sammen med den. Håper dere er i stand til å finne giraffen i bakgrunnen. Det er i alle fall ikke problemer å se Tommy.


























Bildetekst: Tommy poserer sammen med giraffen han møtte ved Lake Manyara.

Blogg onsdag 30. juni 2010

Hei kjære lesar!

Frithjof her igjen. I går kveld nådde livet mitt nye høgder.

Eg sat i Arusha og naut ein STONEY for fyrste gong. Ei ubeskriveleg kjensle. Om du nokon gong er i Tanzania, så prøv for all del å få tak i ein STONEY.

Det bør kanskje presiserast: STONEY er ei rusfri ingefærbasert drikk som gir ei kulinarisk oppleving med uante djubder.

Forklaring til bileta: 1. eg drikk ein STONEY på høgkant.
2. den smakte!!

Blogg måndag 28. juni 2010

Blogg mandag 28. juni 2010

Hei kjære lesar! Frithjof her igjen.

Etter eit halvvegs vellukka forsøk på å snorka dei andre ut av huset i natt, drog Tommy og Marianne i dag tidleg på safari. Det tragiske resultatet er at eg er forlatt i saman med to jenter. Eg kjenner på trongen til å laga ein film med tittel ”Help! I just got abandoned with two girls in Arusha, Tanzania”.

Me tilbrakte store delar av dagen i dag på Arusha Lutheran Medical Center for å få ut legeattestar på at eg og Charlotte faktisk har hatt matforgiftning, og dei fekk me til slutt. Me gler oss til å henga dei opp på veggen heime! Anneli har gjort ein fantastisk jobb med å ta seg av oss sjukingar.

Elles vil eg nytta høvet til å sjå litt bakover i tid. Sist veke var me om kjend i Moshi, på East African Cup. Somme av oss fekk bidrege i kjøkkentenesta, det var svært kjekt. Spesielt Vidar frå CHRISC Bergen vart varm i trøya der, til slutt vart han kalla ”bongo” (innfødd) av den lokale bakaren som hadde teke turen heilt frå Dar es Salaam for å driva kjøkkenet. Me andre måtte nøya oss med ”muzungu” (kviting). Vidar påstod óg å ha fått tilbod om å flytta til Dar es Salaam for å arbeida i bakeriet til bakaren.

Bileta i denne bloggen syner høneslakting, representert ved Frithjof i kvit t-skjorte (Khan’s bilverkstad og grillrestaurant) og Vidar i den blå EAC-trøya. Den tragiske historien bak knainga av mandasi-deig er at kjøkkengjengen hadde brukt fem timar på å lage deig, ”heva han”, baka og trykka ut mandasiar (slik me trykkar ut (pepar)kakemenn) for så å finna ut at dei hadde gløymt gjær og alt måtte gjerast på ny… Det siste biletet er ein analyse frå ein av gruppekampane, der me avslører manglande taktikk frå det kvitkledde laget si side.

Blogg sundag 27. juni

Hei kjære lesar! Frithjof her.

Nå er me tilbake i Arusha. Det er godt å vera her att. Helsa er litt varierande, og det vert bare Tommy og Marianne som dreg på safari i morgon. Ei stund frykta me at det var malariaen som hadde nådd oss, men det viser seg å vera matforgiftning. Så nå går det i mykje vatn, havregraut og antibiotika for å få ting i orden.

Eg reknar med at det vert nokre fine bilete her om eit par dagar, når Tommy og Marianne er attende frå safarien. Inntil vidare, gled dykk!

Guds fred.



























Forklaring til bileta:
1. Anneli med vener frå Haydom.
2. Dramatikk i G13-finalen, med to raude kort til same laget. Frustrasjonen var til å ta og føla på.
3. Lagoppstilling J16-finale.

Hei kjære mor og far (og eventuelle andre lesere)!

Nå er vi kommet helskinnet frem til Moshi, der East Africa Cup er. Det er kjempekjekt, selv om Frithjof har pådratt seg forferdelige myggstikk og en bihulebetennelse som fører til ekstreme hodesmerter og ikke minst annet ubehag. Pole sana, som de sier på swahili

De andre koser seg i Frithjofs fravær, og har i kveld vært på kulturkveld på Moshi Technical School, som er cupens hovedområde. Trommeslagerne fra Rwanda imponerte stort! De var sinnsykt flinke og, sier Tommy.

Vi har vært ute og kjøpt armbånd av flotte perler. Da vi ikke kunne betale eksakt, skulle han vi kjøpte av gå og finne vekslepenger. Beløpet vi skulle få igjen var 7000 tanzania shilling. I pant fikk vi et par flotte, ”selvmalte” malerier av han. ”I am an hopeful artist, painted it myself” sa han og gikk. Vi så han aldri igjen. Pole sana.

”Kusukuma ngano Mandasi” har vært et av slagordene de siste dagene. Vi har vært involvert i kjøkkentjenesten sammen med en gjeng fra Dar es Salaam. Kokken hevder å være gift med alle de fire damene som er med på bakingen. Mandasi er en slags bolle som kokes i smult, og kusukuma ngano betyr at vi har knadd deigen. Ellers har vi drept høner, partert dem og også smakt på kaneltrebark ++. Dagene er innholdsrike. Hvis vi har noe tid til overs mot slutten av uka, så kanskje vi ser en kamp også. Neida, vi har fulgt med lagene fra CHRISC Arusha, og de er ganske flinke. De er et av få lag under 16 som faktisk ER under 16 år.

Vi er blitt kjent med noen lokale, og selv om språket er en til tider ekstrem barriere, så klarer vi i alle fall å si ”jambo”, ”mambo”, ”poa”, ”habari”, ”nzuri”, ”asante sana” (squash banana) og ”karibu sana”. Ordforrådet er stort! Om vi virkelig slår oss løs tar vi en ”kwaheri tuta onana kechu asoboi” som betyr snakkes i morgen!

Kanskje gjør vi det kjære leser. Det kommer mer og bedre lesestoff når cupen er over og vi har tid til å puste.

Blogg dag 3 og 4 og 5

Blogg dag 3 og 4 og 5

Onsdag morgen begynte med en solid frokost med havregrøt for å gjøre oss klar for en lang dag med seminarer og litt for hjemlengselens skyld. Seminarene for dagen var henholdvis
sportsskader, blødninger og likestilling. Det var interessant!

Til mat på den lokale kafeteriaen med coca cola-stoler og bord og duker fikk vi i dag kjøttsaus og ris med noe grønt som ligner på spinat og som smaker ulikt fra dag til dag. Er det pga holdbarheten? Det fikk vi aldri noe svar på.

Vi har sett at Spania tapte mot Sveits, og i og med at ei som bor med oss er fra Sveits ble det stor jubel. Samtalene går litt på norsk, engelsk og tysk, i tillegg til swahilien vi prøver å lære, så det blir fort litt forvirrende!!

På torsdag hadde vi bare seminarer frem til klokka 13, da er det lunsj, og etterpå drog vi til sentum der vi spilte fotballkamp sammen med CHRISC Arushas lag til East African Cup. Det hele måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse, og laget vårt tapte til slutt 5-3 på straffer. Banen var et kapittel for seg selv, det var varierende helning og underlaget var størknet leire eller noe slikt. Etterpå hadde vi fått fargeskille, ikke fra solen, men fra støvet. På kvelden gikk vi til Sindre og hadde kaffi og sjokoladekake som mor Indrebø hadde laget til Sindre. Det var godt.


Fredag var det repetisjon av hjerte- og lungeredning, og ellers bare leking frem til lunsj, da vi avsluttet. Det var trist å si ha det til de yngste deltakerne, som vi ikke ser igjen på East African Cup. Vi lekte norske leker som bøtteleken, blunkeleken og «trø på foten»-leken. Ellers spilte vi «ultimate håndball», som er akkurat likt ultimate frisbee bare vi brukte en liten ball.















I kveld er det ennå rester av kake hos Sindre, og vi koser oss her sammen med færøyinger og tyskere og andre besøkende på Scripture Mission in Arusha.


Vi føler oss rikt velsignet og takker Gud for at vi har fått lov til å reise ned hit og møte disse fantastiske menneskene.

Guds fred!

Blogg dag 1 og 2

Vi har nå dratt fra Norge og er faktisk kommet helskinnet frem til Arusha. Bare én KRIK-bag ble igjen på Shiphol i Amsterdam, og bare én buss brøt sammen på vei fra Nairobi til Arusha. Bussturen var for øvrig legendarisk, ikke alle veiene på highwayen mellom storbyene holdt traktorveistandard en gang. En ny asfaltert motorvei er planlagt og delvis gjennomført, men på store deler av strekningen var det bare sauer og kyr og kameler som fikk bruke den nye asfalten.

Da bussen vår brøt sammen ca 40 km før Arusha kom tre gutter bort til oss. De såg så skjønne ut at vi bestemte oss for at Tommy skulle gi dem litt Milka-sjokolade som var smeltet i varmen. På et blunk var de blitt til nærmere femten, og det ble rift om sjokoladen.

Vår reservebuss skulle hente oss etter en halvtime, men tida gikk og etter ca to timer kom endelig bussen. Derifra gikk det ”beine” veien til Arusha, og vi ble møtt av Anneli og hennes sveitsiske kollega i byen. Så tok vi taxi til Scripture Mission der vi møtte Sindre, Per Ove og Phyneous.

I dag har vi hatt seminarer om hjerte- og lungeredning og kosthold for CHRISC-ungdommen på en skole i byen. Ungdommen er kjempegreie og det er en fryd å fremføre for dem.

Til lunsj fikk vi fisk i saus og ris med bønner og spinat. En kulinarisk opplevelse og fullt spiselig! Fisken var hel, med finner, skinn, hode og ben. Men vi spiste bare kjøttet og skinnet. Maten spiste vi på Coca Cola-stoler, bord og duk. De kan kunsten å drive markedsføring i Afrika.

For to timer siden kjøpte vi mango. Marianne har allerede spist to, nesten helt alene. Tommy har startet opphentingen og har snart én.

Nå har vi kommet tilbake til Scripture Mission. Siden frokost har det flyttet inn en del store gresshopper, en gekko og en tysk dame som vi fikk med oss fra seminarene i dag. Det er kjekt!

Under morgensamlingen hadde Peter fra Tanzania en devotional (andakt). Der ble vi fortalt at alt vi gjør skal vi gjøre som for Herren. Han leste (på zwahili) fra Kolosserne. Vi har resonnert oss frem til at han trolig leste fra kapittel 3, vers 23-25. Vi vil gjengi disse på norsk for dere, og ønsker alle hjemme Guds fred!

”Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus! For den som gjør urett, skal få igjen for den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.”

Yrande dyreliv!

Nokre glimt frå tre dagar safari på savanne, i skog og langs elv og innsjø! Wow, Gud har verkeleg laga mange kunstverk i Tanzania! Fantastisk natur, spanande dyr!
Morosamme og leikne bavianar,
elefantar med facinerande snablar på nært hald,
løveflokk som låg og dovna seg, åt, strekte seg og låg på ryggen akkurat som rufus (Kjerstis vofs heime)
nesehorn med unge på langt hold,
flodhestar i "hippo pool" og overraskande to stykk midt i skogen,
sjiraffar med langstrakt hals,
gnuer som er faktisk er skikkeleg stygge dyr,
åtselsdyra gribb, hyene, som forsyner seg av løvenes matrester
villsvin som springer med halen rett opp for å vise veg for småsvina,
timon-liknande smådyr som dukka fram frå hulene sine,
elegante gaseller/antiloper,
bøflar som plutseleg dukka opp gjennom tåka foran bilen
sebraer i så stort antall at gjermund byrja å kalle det for sau
apekattar som ropa til kvarandre, anneli kommuniserte nesten som ein av dei
fuglar med fargar frå eit måleri
pelikan og flamingo og ørn og savannehøne
ein leopardliknande katt som eigentleg er nattdyr (kult at me såg det midt på dagen!)

Ein særs vellukka safari, det var me alle enige om!

SAFARI!

No står me på trappa til å ta avgårde på ein 3- dagers safariopplevelse. Det gledar me oss voldsomt til. Turen går til Ngorogoro- krateret den eine dagen, Tarangire nasjonalpark den andre dagen og Lake Manyara den tredje dagen. Vonar me får sjå alle dei fem store.

Me har ofte blitt vandt til at folk er seint ute her i Afrika. No står sjåføren utafor døra og ventar på oss, ein halvtime før tida. Sensasjon!!:)

Bloggen vert dermed litt dau fram til Torsdag kanskje, så er de informert. Men då håpar me å leggja inn nokre spanande bilete..

Helsing Team Arusha!!

Kameldikt!

Ein dag me var ute på tur, me traff på dette dyret, som tok seg ein lur.
At denne kamelen var motsatt av ivrig, ja det kunne me sjå, han var slettest ikkje livlig.

Kamelar flest ser late ut, men skinnet kan bedra, om du kjenner Knut.
Nokre turistar kom og ville sitja på, då var han ikkje sein til å reisa seg opp og gå.


















Kamelen Knut!!:)

Trafikken, byen, støvet, støyen og menneskene

Etter snart 14 dager i Afrika så har me byrja og få eit innblikk i korleis trafikken fungerar her nede, eller rettare sagt, korleis den ikkje fungerar, på ein måde. Å samanlikna trafikk frå Norge vert som å samanlikna ein giraff med ein gris og seia, hmm, er dei i slekt? Eit organisert kaos er vel ein grei betegnelse å bruka. I tillegg til at trafikkbilete kan virka litt rotete og ufullstendig for oss, så er det ganske mykje støv og eksos. Kva dei fòrar nokre av bilane med veit ikkje eg, men det kan uansett ikkje vera helsebringande.;)

Hovedvegane her er som regel asfalt, i dette distriktet i alle fall. Tar du forøvrig turen i sentrum av byen så ser du litt av kvart når det gjeld kvalitet. Det som me kanskje betegnar som dårlege traktorvegar heime, kan ofte oppstå midt i byen. I tillegg til det så er ikkje bilane av beste sort heller. Det går i mykje Toyota, og eg tør og påstå om du hadde sendt samtlige gjennom ein norsk EU- kontroll så trur eg ikkje det var så mange som hadde kome gjennom. Heldigvis så er ikkje Tanzania medlem av EU, så det slepp dei å bekymra seg for.;)

Det er fascinerande og gå på byen. I går var me ute og gjekk saman med vår gode venn Phyneous for å kjøpa suvenirer. I eit skikkelig daffetempo tok me fyrst turen til ein resturant for lunch. Afrikanarar generelt et ikkje så mykje som me er vane med. Så det har me blitt minna på både titt og ofte. Mzungos et mykje! Byen består av mange og rare sjapper, i tillegg til påtrengjande gateselgarar. Pruting er eit must, og me har blitt ganske flinke, trur me sjølv. I dei aller fleste tilfellene så kan du dela prisen i to, og kanskje meir enn det utan å få dårlig samvit av den grunn. Det har blitt så mykje pruting i det siste at eg er redd eg kjem til å gjera det same når eg kjem heim til COOPen igjen.:)

I morgon skal me ha Bonanza. Ei fotball/ volleyballturnering for ca 100 ungdommar på storstadion i byen. I forbinding med seminara me har avhaldt frå mandag- onsdag denne veka, så skal dei involverte deltagarane få utdelt kvar sitt sertifikat/ diplom denne dagen, i tillegg til kvar si CHRISC t- skjorte. Dette gjeld for ca 20 deltakarar. Alt dette er finansiert frå midlar som er samla inn det siste året. TAKK til alle bidragsytarar.

Hilsen team Arusha!!:)

Besøk hos Phyneous!

I kveld vart me invitert i kyrkja til Phyneous. Han er leder for det lokale koret. Der var det ein god mix av unge menn og eldgamle damer. Men rytme, det hadde de alle.















Etter korøvelsen vart me invitert heim til Phyneous, der me fekk innføring i korleis me laga den Afrikanske chiabatti. Det er berre kanongodt! Her er Kjersti og Anneli i full gang.















Litt kjøtt attåt måtte me ha. Eg fekk i oppdrag å drepa geita som stod på utsida.:) Kjøttet fant me i frysaren, akkurat som i Norge.
















Runar fekk den store æra av å steika og tilbereda kjøttet. Det var ganske morosamt syns Phyneous.




















Eg vart facsinert over kor liten plass det eigentleg gjekk ann å trøkka inn stua, kjøkken, soverom og bad i eit rom. Men det var tydeleg meir enn godt nok for han. Toppen 10 m2!:)

KONGEKVELD!